Den barnerike familien som bodde i et lite hus ved Numedalslågen på Krutthusmoen, dagens Numedalsveien 26, mistet i 1890 faren etter en ulykke i sølvgruvene der han arbeidet. Marcello var da 12 år gammel. Etter morens ønske begynte han i bakerlæren, - og fullførte den. I 1895 flyttet familien til Kristiania (Oslo) der Elen Marie, Mor Haugen som hun senere ble kalt, startet en liten melkeforretning i Gamlebyen. Hun var en viljesterk, driftig og begavet kvinne som sørget godt for sine barn, selv om ressursene var små. 

 

Marcello forsto tidlig at han hadde såkalt "klarsyn", men han visste ikke riktig hvordan han skulle utnytte denne medfødte begavelsen. Han begynte ved jernbanen som lokomotivpusser på Hamar og senere i Otta. I 1908 ble han forfremmet til fyrbøter. I Gudbrandsdalen kom Marcello i kontakt med mange mennesker og der fikk han for første gang anledning til å hjelpe folk med sine merkelige evner, sin åndelige kraft og sitt klarsyn. Hans ry spredte seg raskt, og han ble etter hvert en kjent mann i dalen. 

På denne tiden kjøpte Marcello tomt og bygde en liten stue ved Mesnafossen som han kalte Svarga. Den lå en halvtimes gange opp fra Lillehammer, alltid omgitt av et behagelig sus fra fossestrykene. Senere kom det flere hus og små kapell ute i naturen som han brukte flittig. Litt senere satte han også opp et større kapell, Mystica Eterna, som han besøkte daglig, enten alene eller sammen med slekt og venner. Selve hovedbygningen ble oppført i 1929 og var sterkt inspirert av en stor hjulbåt fra USA. 

Mor Haugen, søster Inga og hennes datter Borghild Gylder Haugaløkken drev i mange år en liten kafé med servering av kaffe og kaker, øl og mineralvann på stedet. I tillegg kunne man kjøpe både tinkturer og urteblandinger, komponert av Marcello. 

I 1915 fikk Marcello i gave en hyttetomt på et lite fjellplatå, Thokampen, ikke langt fra Pillarguritoppen ovenfor Otta i Sel kommune. Den var på ca. 1 mål med praktfull utsikt til Rondane, fjelliene rundt og stasjonsbyen Otta dypt nede i dalen. Marcello hadde reddet bonden Bredevangen på Thogården ved Ottaelva fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor gaven. Hytta han førte opp der kalte han Sameti. Den gjorde han straks tilgjengelig for allmennheten med nøkkel hengende ved siden av døren. Tusener på tusener har besøkt stedet i alle år; lokalbefolkningen, turister fra inn- og utland, skoleklasser osv.. Eiendommen ble i 1983 gjort om til en ideell stiftelse, senere «Foreningen Marcelo Haugens Venner». 

I 1913 - 1914 hadde Marcello 1 års permisjon for å reise ut i Europa. Etter at han hadde truffet antroposofen Rudolf Steiner, ble han invitert til Tyskland og innlemmet i hans innerste krets. Marcello følte seg tiltrukket av Steiners teosofiske livsanskuelse. Her traff han mange likesinnede, både åndelig orienterte personer og vitenskapsmenn. 

Marcello ble av Steiner sendt til Kärnten i Østerrike for å hjelpe poeten Michael Bauer med å få utgitt dennes siste diktsamling. Denne reisen skulle få stor betydning for Marcello. Det var her han traff grevinnedatter Pachta som bodde på et slott i Vichtenstein. Marcello bodde der i en periode og hjalp etter hvert familien økonomisk med å opprettholde slottet som et samlingssted for Rosenkorsordenen. 

Samtidig ble Marcello invitert til et møte med keiser Franz Josef. Keiseren ble så imponert over hans evner at Marcello ble tilbudt stilling som personlig rådgiver. Han ble sågar kalt til den tyske generalstaben i Berlin som ønsket å høre hans råd og oppfatninger om en eventuell storkonflikt i Europa. Hans berømmelse som sannsiger var allment kjent. 

Etter hjemkomsten til Norge sluttet han ved jernbanen. Marcello ønsket å arbeide som naturlege og synsk, men fikk etter søknad hos Kongen ikke tillatelse til å drive slik praksis. 

Av en venn, Johan Thorvaldsen, byggmester og forretningsmann med bl.a. en stor eiendom ved trikkesløyfen i Ullevål hageby i Oslo, fikk Marcello en tomt på ca. 2 mål. Han hadde helbredet Thorvaldsen for en sykdom legene ikke fikk bukt med. Her ble "Villa Arjuna" bygd i 1920. Marcello tok sin mor med til sitt nye hjem slik at hun kunne slutte sitt arbeid i melkebutikken. 

På Arjuna var det fra første stund av lange køer av folk som ønsket hans tjenester, noe som allerede hadde begynt i Parkveien 76, der hans søster Inga Gylder bodde i en leilighet i 4. etasje. 

Thorvaldsen og Marcello gikk for øvrig sammen om flere prosjekter. Bl.a. kjøpte de skipsreder Lindviks store eiendom på Bygdøynes i Oslo. 

Marcello drev også virksomhet innen shipping og startet rederiet Haugen-Tellefsen & co. De to drev dette sammen helt fram til slutten av 2. verdenskrig. 

Etter hvert ble Marcello en formuende mann, men han brydde seg lite om penger. Hans levesett var enkelt, med stor omsorg for sine nærmeste, og raus var han mot sine mange venner. Det var store familiesammenkomster og gode lag både på Arjuna og Svarga. 

Marcello var glad i bøker og leste så ofte han fikk anledning, bl.a. indisk litteratur. Han behersket flere språk. 

I 1920 ga han ut sin første bok, et eventyr om skapelsen og om menneskets stilling til skaperverket. I 1923 kom hans siste skrift, en liten bok med tittelen "Betraktninger over en dag", der han konkretiserte sitt livssyn. 

Da krigen brøt ut i 1940, opprettet Marcello et familieaksjeselskap som forvaltet hans eiendommer og kapital. Han flyttet for godt til Svarga der han bodde til sin død 30. desember 1967, som han forutsa med stor nøyaktighet! 

Marcellos arbeidsevne var fabelaktig. Tiden på Svarga fra 1940 til 1967 var fylt av enorm pågang fra folk, opptil 100 besøkende på en dag! De kunne stå i kø i timer og dager for å få hjelp med smerter, helbredelse, mens også praktisk hjelp med å finne vann, tapte eiendeler og for råd og bistand over et vidt spekter. Telefonen kunne ringe nærmest uavbrutt! 

Marcello Haugen er myteomspunnet. Han leget og rettledet, og ble berømt for sin overnaturlige begavelse langt utenfor Norges grenser. 

Han ligger begravet på Vestre Aker Kirkegård i Oslo sammen med sin mor og søster Inga.