"Jordens misjon er å utvikle kjærlighetens prinsipp"

Svarga



"Svarga er det midlertidige paradis, i Indras himmel på Meru-fjellet, derde som er velsignet lever før deres neste fødsel (reinkarnasjon) på jorda."

Rett forut for den 2. verdenskrig var Marcello kommet i den situasjon at veldig mange mennesker var på jakt etter hans tjenester/evner. Han hadde gjennom sine reiser i utlandet og sitt virke på Arjuna i Ullevål Hageby blitt en kjent, kjær, og aktet person. Han følte et stadig økende behov for arbeidsro i sitt daglige virke og mer tid til de aktiviteter som han mente var nødvendig for å gå den rette veien mot sitt neste liv. Han flyttet derfor til et nytt "sjelssted" - Svarga, og fortsatte sin virksomhet derfra. Svargas beliggenhet og omgivelser ga Marcello større muligheter for ytterligere utvikling, indre ro og harmoni. Her bygde han
sine egne templer, Øvre- og nedre Svarga, stabbur, flere andre templer og hovedhus - alt som en ramme rundt et stort tun som ba om hyggelig samvær og givende meningsutveksling.


Hans daglige vandringer i området rundt Svarga med innlagte faste stoppsteder for meditasjon, plukking av urter, samtaler om livet med venner og familie bygget ikke bare opp rundt den ro Marcello så sårt trengte, men ga også daglig mosjon og krefter til å orke en lang og krevende arbeidsdag. I hans virke på Svarga sto "kaféen" frem som et koselig og nødvendig sted for alle dem som søkte Marcellos hjelp. Her sto Marcellos mor og senere hans søster Inga med datteren Borghild for enkel servering, utlevering av foreskrevne urter, tinkturer, osv.
Ved siden av kafédriften hadde Marcello sine tre medhjelpere, Karen, Agnes og Øyvind, til å hjelpe seg med den daglige driften. Dette innebar bl.a. å holde styr på utallige telefoniske henvendelser fra hele verden, lage mat for det antall mennesker som til enhver tid skulle spise der, nødvendig indre og ytre vedlikehold, innkjøp, planlegging osv. Uten et slikt apparat i ryggen hadde ikke Marcello maktet å sette så store spor etter seg som han vitterlig gjorde. Så mange har senere uttalt at de følte seg personlig velkommen og svært godt tatt imot på Svarga av Marcello og alle andre som hadde sitt virke der.


Den direkte betyningen av Svarga er: "Himmel som et sted man kan komme til etter døden". Marcello bodde på Svarga fra 1940 til sin død i 1967. Han reiste sjelden utenfor Svarga og brukte det meste av tiden til å meditere og gi åndelig rettledning til folk, gi folk hjelp med deres helseproblemer, eller gi råd om andre typer problemer.
Eiendommer | Kapellet